Postet 19 mars , 2018

Reisebrev fra Portugal

Reisebrev fra landslagsamling i Portugal 28 februar – 16 mars 2018

Landslaget i padling for senior og junior har gjennomført en viktig samling i Portugal.

Mens vinteren har gjort padling svært krevende for mange av utøverne i Norge, har de gode fasilitetene her ved Montebelo Resort noen timers kjøring fra Lisboa, vært en etterlengtet samling for oppstart av padlesesongen. Her bor man godt med god forpleining og kajakkprodusenten Nelo har utviklet stedet til et profesjonelt treningssenter med alt av nødvendig kajakkutstyr, lagbåter, følgebåter, vekthaller og glimrende padleforhold. Flere nasjoner bruker dette senteret i sine sesongforberedelser. Her er ungarere, russere, svensker, japanere, litauere og engelskmenn for å nevne noen.

Alt er tilrettelagt for å trene, spise og hvile. Et priviligiert liv å være idrettsutøver under slike forhold.

Den første uken var preget av at de norske utøverne måtte finne igjen vannfølelsen etter måneder med padlemaskin, vekter og skigåing. Med lavintensitetsøkter og frekvensstyring har det vært fokus på teknikk – teknikk – teknikk. Selv for mange av de mest erfarne seniorene, bruker man tid på å finne tilbake til det bevegelsesmønsteret med sittestilling, kraftoverføring, rotasjon og timing, som er så avgjørende for å få ut kraften i selve padletaket.

Hakeem og Jo Sondre på leit etter godfølelsen, mens trenerne i «Coaches Corner» fra Russland utfordrer hverandre i brettspill foran hver morgenøkt.  Jeg kalte dem bare for «Karpov» og «Kasparov».

 

En svært viktig egenskap for idrettsutøvere er å utvikle «følelsen» for hva som er en effektiv teknikk. Her er det store individuelle forskjeller på utøverne i hvilken grad de evner dette. En annen viktig egenskap er å utvikle «belastningsfølelsen», dvs at man i stor grad kan kjenne og føle på hvilken belastning man til enhver tid ligger på under treningen. Denne «følelsen» kan så kontrolleres mer vitenskapelig ved laktatmålinger underveis i intervallene, for å sjekke at det er sammenheng mellom hva utøveren «føler» og hva som er de faktiske forhold.

 

Kvinnedagen 8.mars ble feiret på ekte kvinners vis. Snille piker kommer til himmelen, mens tøffe jenter kommer akkurat dit de vil. Amalie, Anna og Marte er av det siste slaget.

Et viktig krysningspunkt i å utvikle de norske padlerne frem mot OL i Tokyo i 2020 vil være nettopp forholdet mellom «følelse» og «fakta». Et sentralt spørsmål i denne utviklingen har vært: I hvilken grad kan man klare å utvikle måleinstrumenter som direkte og på en enkel måte kan gi umiddelbare tilbakemeldinger til utøverne når de treffer med det tekniske, og at nettopp følelsen korrelerer med de faktiske observasjoner?

Padling er en svært krevende teknisk øvelse, og på denne samlingen ble det gjennomført banebrytende innsamling av data som aldri før har vært gjort i Norge, eller muligens i verden. Eirik Verås Larsen og Olav Aleksander Bu gjennomførte i 2017 et forprosjekt for å løfte padling teknologisk, som kan gjøre en forskjell for å bli verdensledende innen padleteknikk fram mot Tokyo 2020. Denne samlingen i Portugal har vært selve starten på innsamlingen av de vitenskapelige tekniske data som skal brukes som en database for senere. Innsamling av data med wattårer fra all trening vil pågå i tiden fremover.

Med wattårene kan man på en mer effektiv måte individualisere treningen og gi tilbakemeldinger umidellbart på utøvernes effekt i padletaket. Prosjektet er tenkt utvidet til at man også skal kunne gjøre målinger med utgangspunktet i sparkebrettet til utøverne, som er et sentralt innslagspunkt i kraftoverføringen for padletaket.

Ved å innføre watt som en mer sentral målenhet i treningen, kan man for eksempel gå ut å kjøre en terskeløkt, eller restitusjonsøkt og man kan bruke wattmålingen på Garminklokken sin som kontroll. En utøver kan for eksempel ligge på 340watt som vil tilsvare terskelområdet. En restitusjonsøkt vil for denne padleren gjerne ligge på 170-180 watt.  Innføringen av watt vil også gjøre at man kan slippe å bruke laktat, for hele tiden å kontrollere arbeidsbelastningen.

Det å vitenskapeligjøre padletaket gjennom laktatmålinger, wattmålinger, kraftmålinger, oksygenmetning og annet er utvilsomt av stor betydning. Men det er også viktig, som jeg nevnte tidligere, at man aldri må glemme også å samtidig utvikle «følelsen».  Men man har kommet et stykke på vei når man umiddelbart kan gi utøverne feedback på følelse gjennom den teknologien som nå prøves ut.

      

Lars blir ukens «labrotte», mens Hakeem gjør seg klar med den nye wattåren og blir fulgt med drone for filming av Olav Aleksander. Det er ingen tvil om teknologiens inntog i kajakkeliten.

Slike samlinger er viktig av flere grunner.  En viktig effekt er at man kan utvikle gode vaner og rutiner som man tar med seg hjem i sitt daglige treningsarbeide, og deler sine erfaringer og inntrykk med de andre i klubben. Det å starte dagen med rolig løping og tøying før man spiser frokost, er et eksempel på slike gode vaner som gjør at padleøkten senere på dagen blir bedre.

      

Faste morgenrutiner før frokost: løping og tøying for å få mest mulig ut av øktene senere på dagen.

 

To ganger i uken var det time trials                        Rasto sjekker frekvensene på gutta

Det ble gjennomført time trials på 10 x 1000m med start hvert 8 minutt, og 5 x 2000m med start hvert 15 minutt. Utøverne startet individuelt med 1 minutts mellomrom. På disse testene var ikke tiden i seg selv det viktigste, men snarere at men klarer å gjennomføre mengdeøkter rundt terskelfart hvor teknikken oppleves som stabil og rasjonell. Her ble det tatt laktatprøver av utøverne for å sjekke at de ikke lå for høyt over terskel. Det ble også notert ned frekvenser på alle utøverne på alle intervallene, for å se hvor arbeidsøkonomisk teknikken er i forhold til farten. Som en kuriositet ble det regnet ut at Amund Vold brukte ca 1300 kalorier på 10 x 1000m testen, noe som tilsvarer to store chipsposer. Det var åpenbart større stabiltet i snitt-tidene på slutten av treningsleiren enn i den første uken, hvor alle strevde med å finne seg selv.

En usedvanlig viktig ingrediens i et menneskes liv er glede, humor, latter og lekenhet. Skal man orke å trene best i verden må man ha glede og trivsel. Ingen blir verdens beste ved å være deprimert og bære på tungsinn for lenge. Så når utøverne hadde en fridag arrangerte støtteapparatet en uhøytidlig ti-kamp med tre utøvere på hvert lag. Vinneren vant en flaske champagne og taperen ble avspist med en boks sardiner.

Ti-kampen var ment å være uhøytidlig, men vinnerinnstinktet er ikke noe man legger fra seg selv om det er snakk om kleshengerhopp. ballongkast, eggekast eller maks laktat i løpet av 20 sekunder. Lagfølelse og offervilje for hverandre er fundamenter i en gruppe som er avhengige av hverandre for å prestere. Her var alle villige til å ta en «kule for laget». Man er sammen om de gode resultatene, også på en hviledag.

    

Stille før start i kleshengerhopp                               Team «Ivana» vinner vannkonkurransen

      

Full innsats for laget                                               konsentrasjon og glede i eggmottaket

     

Full konsentrasjon i vannballongkastingen               Laktatkonkurransen ble en spennende øvelse

 

Finalen ble avgjort med ballongblåsing                     Lars Magne og Eigil i en duell av en sluttspurt

Det ble også gjennomført en del lagbåtøkter både for junior og senior.  Selv om det er tidlig i sesongen og utøverne svinger mye fra dag til dag i både teknikk og form, har dette vært verdifulle inntrykk for å se hvem som går godt sammen og hvem som ikke gjør det.  

Når vi nå vender nesen hjem til Norge, er store deler av Norge fremdeles i vintermodus.  Det ligger is i Strand, Oslo og Bærum. I Flekkefjord og Fana er det fullt mulig å holde padlingen ved like nå før Påskesamlingen som blir det neste store treffpunktet. Det har vært litt bekymring blant noen av de aktive rundt det å komme hjem til islagte fjorder, i en periode hvor våre motstandere stort sett får padlet to ganger hver dag. Det er utvilsomt viktig å vedlikeholde padlingen og vannfølelsen nå som man er godt i gang. For Oslogjengen kan noen økter på Drammenselva være en nødløsning. Noen få reiser til Sevilla. Noen padlere vil forlenge påskesamlingen i Flekkefjord, slik at man får nok kilometer i kajakken.

Neste treningsleir her i Portugal starter tidlig i april, og da vil fokuset i treningen ligge mer på fart og høyere intensitet enn hva denne samlingen har inneholdt.  Sesongstart blir København 20 april.

Takker alle for inspirerende dager.

Tekst/Foto: SE